Med mindre noen er rundt å være vitne til en gripe episode, er det sannsynlig at den lidende ikke kan vite at hun hadde et problem. Det er derfor det er viktig for alle som er mistenkt for en hodeskade eller plutselig nevrologisk mangel å oppsøke legehjelp. Etter en medisinsk vurdering vil det bli avgjort om ytterligere tester, for eksempel en nevrologisk undersøkelse, EEG test, eller MR eller CT scan er nødvendig.

EEG Test

En electroencephalograph er vanligvis en av de første testene gjennomført for å avgjøre om noen er rammet av anfall eller et anfall lidelse som epilepsi. Pasienten har elektroder plassert på forhåndsbestemte punkter av hodet slik at maskinen kan ta opp de elektriske signalene som produseres av nerveceller i hjernen når elektrodene sende en forstørret signal. Mønstrene av disse neuron signalene blir så analysert av en nevrologen for å bestemme om de er også forsterket av elektrodene eller produsere en serie av plutselige og sterke topper og dråper. Disse resultatene trolig bety at pasienten lider av anfall.

Nevrologisk eksamen

Mens den nevrologiske eksamen ikke kan være så high-tech som EEG test, er det fortsatt en nøyaktig måte å vurdere sannsynligheten for at noen har hatt et anfall. Eksamen gjennomføres av en nevrolog som vil begynne med å spørre pasienten en rekke dagligdagse spørsmål. De må kanskje huske datoen, navnene på sine nærmeste familiemedlemmer eller navnene på vanlige gjenstander. En vurdering av ens gangart er vanligvis neste, som nevrolog vil ønske å finne ut om noe virker rart om pasientens trinn. Dette kan omfatte om man har problemer med å sette en fot foran en annen, eller om man lener seg eller drar den ene siden av kroppen, som er vanlige symptomer på epilepsi og andre hjernesykdommer. En refleks test vil også bli utført. Merk at nevrologiske eksamener ikke vanligvis føre til en diagnose av anfall eller epilepsi, men kan bare gi avslørende tegn som kan tilsi ytterligere testing og bekreftelse.

Hjerneskanning

Hjerneskanning tillater leger å se hvor den elektriske aktiviteten skjer i hjernen. De to skanninger mest brukte er MR (magnetisk resonans imaging) og CT (computertomografi) skanner. Under en MR pasienten er plassert inne i et stort rør-lignende struktur som benytter et magnetfelt og radiobølger for å bestemme om hjernevevet er asymmetrisk eller inneholder flekker som kan avsløre hjernetraume, hjernesvulst eller et slag. En CT-skanning tar mange røntgenbilder av hjernen i små "skiver" for å se hjernevevet i en 3-D-aktig måte. The National Institute for Health and Clinical Excellence bemerker imidlertid at en MR er vanligvis mer effektivt og nøyaktig i diagnostisering anfall fordi det gir klarere bilder av tinninglappen, der de fleste anfallsaktivitet er tydelig.