Digidexo.com

Hvordan er Brystforstørrelse gjort?

Kirurgisk prosedyre

Brystforstørrelse kirurgi er vanligvis gjort som et poliklinisk prosedyre, som betyr at pasienten vil bli sendt hjem rett etter operasjonen. Operasjonen vil ta mellom en og tre timer, avhengig av kompleksitet. Faktorer som kan omfatte den teknikk som anvendes, størrelsen og plassering av implantater, pasientens anatomi og den type anestesi anvendes for fremgangsmåten.

Fremgangsmåten starter med at kirurgen å lage et innsnitt, og å skape en lomme, hvor bryst implantatet skal plasseres. Snittene kan gjøres rundt areola, under armhulen eller i press under brystet. I noen tilfeller, kan snittet bli gjort gjennom navlen. Implantater er plassert enten under eller over brystmuskelen rett under brystene.

Typer implantater

Brystimplantater kan enten være laget av et mykt, bøyelig pose fylt med silikon eller med en saltoppløsning eller saltvann løsning. Den type implantat som benyttes vil avhenge av mange faktorer, inkludert pasientens fysiologi og den ønskede effekten av brystforstørrelse.

Saltvann implantater ble først utviklet tidlig på 1960-tallet. Målet med saltvann implantater var en enhet som kan bli satt på plass gjennom et mindre snitt. Saltvann implantater var den vanligste implantat i USA på grunn av et silikonimplantat begrensning. Gode ​​resultater kan oppnås med saltvann implantater, men de er mer tilbøyelig til å være synlige for det menneskelige øye, for å rive og rynker.

Silikon gel implantater ble utviklet flere år før saltvann implantater. Silikon implantater har gått gjennom mange versjoner. Tidlige silikonimplantater ble ansett for hardt og ikke realistisk, noe som førte til utviklingen av implantater med tynnere vegger og en tynnere, mer vassen silikon fylling. Disse var utsatt for brudd og lekkasje, og ble senere erstattet med implantater som bruker tykkere, mer robuste skjell som var fylt med en tykkere, mer sammenhengende gel. Silikon implantater er noen ganger sagt å være forbundet med en rekke systemiske sykdommer, inkludert revmatisme og neurologiske problemer; har imidlertid ingen studier kunnet påvise en direkte kobling mellom disse sykdommene og silikonimplantater.