Cleocin, eller klindamycin, er et antibiotikum som brukes til å behandle infeksjonen. Den dekker et bredt spekter av aerobe og anaerobe bakterier. Cleocin brede dekning er effektive i behandling av bløtvev, øvre luftveier og hudinfeksjoner. Imidlertid kan Cleocin produsere noen alvorlige bivirkninger.

Historie

Introdusert i 1970 av Pfizer legemidler, stammer Cleocin fra den eldre antibiotika linkomycin. På grunn av sin overlegne antibakterielle egenskaper, har Cleocin erstattet linkomycin i vanlig bruk.

Misforståelse

Selv klindamycin navn og spekteret av dekningen er lik erytromycin, blir de to stoffer ikke er relatert i kjemisk struktur. En person allergisk mot erytromycin kan trygt ta klindamycin.

Bivirkninger

Samtidig redusere skadelige bakterier, kan Cleocin også redusere naturlige tarmfloraen, noe som gjør tarmen utsatt for smitte av Clostridium difficle, en opportunistisk anaerobe ofte kalt "C. diff." C. diff kan forårsake pseudomembranøs kolitt, en inflammatorisk tarm tilstand karakterisert ved alvorlig diaré og magekramper. Tilstanden er bekreftet av laboratorieprøver og reversibel med behandling.

Andre bivirkninger rapportert hos 1 til 10 prosent av befolkningen har lavt blodtrykk, utslett eller skalering av huden, Stevens-Johnson syndrom (alvorlig allergisk reaksjon), kvalme, oppkast, mild diaré og / eller svimmelhet. Livstruende nyre dysfunksjon og redusert antall blodlegemer er mulig, men sjelden, forekommer hos mindre enn 1 prosent av pasientene.

Advarsler og forsiktighetsregler

Hvis alvorlig diaré og magekramper forekomme - spesielt hvis blod eller overdreven slimete er synlig i avføringen - det er viktig å slutte å ta Cleocin og søk straks legehjelp.

Hvis du opplever noen grad av diaré, ikke ta anti-diaré medisiner uten lege godkjenning.

Ikke ta Cleocin om du har kjent overfølsomhet overfor klindamycin eller linkomycin. Pasienter med en historie med pseudomembranøs kolitt bør bruke Cleocin med ekstrem forsiktighet.

Forebygging og behandling av C. diff Infeksjon

C. diff kan lett spre seg innen et anlegg eller husholdning. Pasienter med C. diff bør vaske hendene grundig etter toalettbesøk. Omsorgspersoner bør vaske før og etter pasientkontakt, bruk hansker og ansette andre forholdsregler (kappe og maske) som er nødvendige under kontakt.

Behandling av C. diff kolitt kan kreve sykehusinnleggelse og administrasjon av antimikrobielle stoffer, som for eksempel metronizadole og vancomycin. Vancomycin er mest effektivt administrert oralt, og metronidazol kan gis intravenøst ​​eller peroralt. Også under etterforskning er behandlinger med probiotika og immunglobuliner.