ELISA er en forkortelse for en rettsmedisinsk testmetode kalt enzymbundet immunoabsorbans måling. Den er basert på den høye spesifisitet av antistoffer for et spesifikt antigen. Forskere benytter kjemisk-modifiserte antistoffer forankret til en prøvebrønnen og farge-merket antigen for å påvise tilstedeværelse og konsentrasjon av en lang rekke forbindelser, medikamenter og patogener. Prøvene kan tas fra blod, urin, spytt og andre kilder.

Antistoffer og antigener

ELISA anvender normalt flere kjemisk modifiserte komponenter for å generere en test for et gitt antigen. Det første trinn i fremstilling av en ELISA-test er å utvikle et antistoff til forbindelsen som blir testet. Antistoffet blir så renset, endres, og forankret eller immobilisert på en prøvebrønnen som skal brukes til å utføre testen. Forbindelsen som blir testet for å ha en fluorescerende tag tilsatt.

Industrien bruker en standard rektangulær plate med "prøvebrønner" - som små boller eller prøverør støpt i å utføre flere eksperimenter. Plate dimensjoner er 127.8mm av 85.5mm og standardisert slik at de passer analyseinstrumenter fra en rekke produsenter. Typiske plater har mellom seks og 96 prøvebrønner, med nyere modeller har hundrevis eller mer.

Test

Når en løsning inneholdende forbindelsen du tester for og fargen-merket sammensatte er satt inn i prøvebrønnen, de konkurrere om binding på immobilisert antistoff. Jo mer opprinnelige forbindelse, jo mindre farge-merket forbindelse være i stand til å binde seg til det immobiliserte antistoff. Prøvebrønnen skylles av ubundet forbindelse (innfødte og farget). Prøvebrønnen evalueres for hvor mye farge-merket sammensatte fortsatt, vanligvis med et spektrofotometer.

Resultatene

Mindre farge betyr en høyere konsentrasjon av de innfødte sammensatte. Forskere vil sette opp en "standard kurve" i en rekke brønner som de vil legge et utvalg av kjente konsentrasjoner av de innfødte sammensatte. ELISA-testen blir utført på alle brønner, og mengden av fargeforskjell tvers over spennet av standarder tillater forskere for å sammenligne og bestemme ukjente konsentrasjoner i prøvene de vurderer.

ELISA-testene brukes til å teste for en rekke ting fra HIV-viruset til narkotika, gift og andre kjemikalier. De har fordelen av høy gjennomstrømning for et stort antall prøver og ved kjøring av mange prøver kan de være meget kostnadseffektiv.

ELISA-testen kan også brukes for å påvise antistoffer i en testløsning. I dette tilfelle er antigen (porsjon av forbindelsen av interesse som binder seg til antistoffet) blir immobilisert på prøvebrønnen, og antistoffer for testen har en farge koden tilknyttet.