Nevroleptika-indusert bevegelsesforstyrrelser er forårsaket av medisiner som blokkerer handlingene til den kjemiske dopamin, et signalstoff i hjernen som er viktig for koordinering. Disse nevroleptika er anti-psykotiske medisiner primært brukes til behandling av schizofreni, bipolar lidelse og andre alvorlige psykiske lidelser. Bevegelsesforstyrrelser kan være en alvorlig bivirkning av disse medikamentene, og noen ganger er permanente.

Typer

Neuroleptika inkluderer typiske anti-psykotiske medisiner som klorpromazin (Thorazine) og haloperidol (Haldol), samt de nyere atypiske antipsykotiske medikamenter som risperidon (Risperdal) og quetiapin (Seroquel). Noen andre neuroleptika inkluderer antihistamin promethazine og antidepressiva amoxapine.

Typiske anti-psykotiske medisiner er mer sannsynlig å forårsake bevegelsesforstyrrelser. De lidelser som vises i de første månedene er vanligvis reversible hvis stoffet er avsluttet eller dosen reduseres. Pasienten kan ikke ha denne reaksjon til et annet legemiddel.

Dystoni

Den type nevroleptika-indusert bevegelse lidelse som vises raskest er dystoni, vanligvis viser tegn i den første uken av behandlingen. Dystoni forårsaker ufrivillige muskelsammentrekninger, muskelkramper og unormale positurer, og rammer oftest ansiktet og halsen. Pasienten kan ha problemer med å snakke, svelge eller puste. Dystoni er mer sannsynlig med høyere doser av stoffet.

Parkinsonisme

Nevroleptika-indusert parkinsonisme oppstår vanligvis i løpet av de første tre månedene av behandlingen. Denne lidelsen fører til unormalt langsom bevegelse, inkludert slarker tur, sammen med problemer med å starte bevegelsen. Pasienten er også sannsynlig å få skjelvinger og muskelstivhet. En annen neuroleptika-indusert bevegelse lidelse som kan vises i denne tidsrammen er akatisi, kjennetegnet av ukontrollerbar rastløshet.

Tardive dyskinesi

Nevroleptika-indusert tardiv dyskinesi er en mer alvorlig tilstand, fordi det ofte er permanent. Denne lidelsen vanligvis ikke vises i mange måneder eller år etter at personen har vært å ta en viss anti-psykotiske medisiner. Han opplever gjentatte ufrivillige bevegelser, oftest i ansiktet, slik som å tygge, lip smacking, munn pucke og blinker.

Det kan også være ufrivillige bevegelser av armer, ben og bagasjerommet. Noen av disse bevegelsene kan være ekstreme og tilsynelatende bisarre.

Neuroleptisk malignt syndrom

Nevroleptisk malignt syndrom kan oppstå når som helst under bruk av anti-psykotiske medisiner, og kan være livstruende. Tilstanden bevirker en feber som kan nå farlige nivåer, sammen med forhøyet blodtrykk og en rask puls. Pasienten opplever vanligvis alvorlig muskelstivhet, og kan miste bevisstheten. Alvorlige tilfeller utvikle seg til koma og død.