Digidexo.com

Rolle for ledelse i sykepleie

Sykepleiere og sykepleie generelt har en tendens til å fremkalle bilder av ydmyk tjeneste og omsorg for syke og uføre ​​gjennom medfølelse og kjærlighet. Slike ting, mens edel, vanligvis ikke synes å antyde lederskap, men realiteten er at sykepleier som både en kunst og en vitenskap er bygget på ideen om lederskap, ikke ved tvang, men gjennom eksempel.

Generelt Role of Nurses

I motsetning til lege, hvis primære rolle er en av diagnose og behandling, kan rollen som sykepleier bli tenkt på i form av omsorg, healing og faktisk arbeider med pasienten på en intim basis som han eller hun går gjennom prosessen med å forbedre deres helse. Dette gjør nødvendigvis sykepleier ansvarlig for den fysiske, mentale, emosjonelle og noen ganger åndelig velvære for pasienten. For å effektivt gjennomføre sin misjon, men sykepleieren må ikke bare fungere som en administrator av omsorg, men også som en leder i generell trivsel. Dette er filosofien forlovet med en av de store teoretikere i sykepleie, Sister Calista Roy. Ifølge Roy, rollen som sykepleier er å fungere som en tilrettelegger av pasientens egen naturlige evne til å tilpasse seg skader og sykdom. Denne dynamiske modellen ser sykepleiere i hva er egentlig en lederkapasitet, og bringer sine kunnskaper, kompetanse, teknikker og medfølelse å veilede pasienten mot god helse.

Lederskap Nærmere

Susan O. Valentine ved University of North Carolina skriver at sykepleier beste kan dra nytte av gjeldende medisinsk kunnskap og nye teknologiske fremskritt ved å vedta en "transformasjonsledelse tilnærming." Gjennom denne tilnærmingen, blir sykepleier instrumental i leder kostnader mot mer effektiv behandling i klinisk setting. Hun nevner, for eksempel, hvor bare det å være ved siden av en pasientens seng i opptil 24 timer gjør sykepleieren den første linjen i lederskap i å sikre trivsel. De blir ofte bedt om å gjøre øyeblikkelivreddende beslutninger før en lege kan kalles på scenen. Videre er de også ofte ansvaret for å avgjøre hvordan man best kan nærme seg en pasient når det gjelder sensitive spørsmål kretser rundt omsorg. Kombinert med fungerer som et slags bindeledd mellom pasient og lege, må sykepleieren være en mester i mellommenneskelige relasjoner og vise lederskap for å få jobben gjort.

Andre former for ledelse

I tillegg til den transformativ tilnærming, er det også ideen om "quantum lederskap", som sykepleiere synes spesielt egnet. Denne teorien ser lederskap i enhver organisasjon eller gruppe som dukker opp fra ulike steder og på ulike nivåer i hierarkier. For eksempel kan en sykepleier administrator sette et sykehus overordnede politikk når det gjelder sykepleie, mens sykepleier i akuttmottaket kan vise effektivt lederskap når pasienter som lider av livstruende sår er brakt i. Mens noen sykepleiere kan ha mer prestisje og anerkjennelse innenfor denne forståelsen, alle av dem utgjør en integrert del av den samlede funksjon og fungere som ledere i sin egen rett.

Teori og praksis

Utover ideen om sykepleiere som transformativ ledere, som påvirker alle aspekter av omsorg og inspirerende hverandre, andre ansatte og pasientene selv, kan de også føre i form av en fremme av teori og praksis av sykepleie. Mange kjente teoretikere i det 20. århundre har ledet an i å redefinere hva det betyr å være både en sykepleier og en leder. Slikt lederskap krever både forsiktig stipend og innsiktsfull fantasi, krever den fornemste av innsats for å være den slags paradigmeskifte er nødvendig for å fremme faget.

Fremtid

Et eksempel på dette lederskapet kan bli funnet i arbeidet med Hildegard Peplau, som skrev "mellommenneskelige relasjoner i sykepleie," først publisert i 1952. Hennes arbeid sentrert på de ulike rollene tatt av sykepleiere, inkludert hva hun kalt "aktiv lederrolle. " I den rollen blir sykepleieren først og fremst ansvar for at pasienten når behandlingsmålene som har fått foreskrevet. Bortsett fra å hjelpe til å definere lederroller av sykepleiere, hun hjalp også skyve konvolutten når det kom til å tilpasse mange av de innsikter oppnådd i psykologi til feltet av sykepleie.

Det er nettopp at inkorporering av ny kunnskap som gjør det mulig for sykepleiere å lede i den intellektuelle kapasitet samt de andre som er beskrevet tidligere. Fra dette utgangspunktet for teorien, som Peplau viser, er sykepleieren lederen i stand til å bruke det er effektivt og hva som ikke når det kommer til praksis, og dermed bidra til å forme både fremtiden av yrket og trivsel for alle pasienter.